Kraftsports første formann er gått bort

Harry Andersen på 98-årsdagen. Foto: Roy L. Hansen

Harry Andersen (23.05.1917 - 18.01.2016)

Harry Andersen, Idrettslaget Kraftsports første formann, er gått bort i sitt 99 år.

Den 10. juli 1957 ble IL Kraftsport stiftet. Vi var fem mann, akkurat tilstrekkelig til et styre. Harry Andersen var eldstemann med sine 40 år, mens undertegnede var 18 år og yngst. Harry ble valgt som formann i den nystiftede klubben. Det skulle vise seg å være et godt valg. Etter godkjennelse av NIF og Idrettskretsen, samt opptak i Norges Vektløfterforbund, søkte klubben skolene i Lillestrøm om å få leie gymnastikklokale til innendørstrening. Vi fikk tilbud om 2 treningskvelder i uken, mandag og onsdag, på Lillestrøm interkommunale høyere allmennskole. Skolen krevde blant annet et depositum av klubben. Den nye klubben hadde ikke penger, men Harry lånte klubben dette beløpet. Noe senere sto Harry hver lørdag ute i Lillestrøm som loddselger, inntil han med denne dugnaden hadde skaffet til veie så mye penger at IL Kraftsport kunne kjøpe sin første godkjente konkurransestang.

Som 40-åring hadde Harry Andersen nedslitt rygg, og en dag ble det så akutt at han ikke kunne han stå oppreist, men måtte krype på gulvet. Da han kom seg til lege, fikk han beskjed om aldri mer å løfte noe tungt resten av sitt liv. Men Harry, som hadde evnen til å tenke selvstendig, lyttet ikke til legens råd. I stedet ble han med på å stifte IL Kraftsport og løftet vekter - etter hvert tunge vekter. Dette er første del av denne historien.
Andre del av historien er at Harry, som kommunalt ansatt, fikk en gratis legesjekk da han gikk i pensjon. Harry oppsøkte da sin gamle lege, som kjente til rygghistorien hans. Legen beordret røntgenundersøkelse av ryggen. Noen dager senere kommer Harry med røntgenbildene, som legen henger opp og betrakter. Da legen hadde studert bildene nøye, sier han at her har det skjedd et mirakel. Ryggen var kurert. Vekttreningen hadde stimulert nedslitte bruskskiver til å hele seg selv.

De første årene var IL Kraftsport en ren vektløfterklubb, ettersom styrkeløft ikke eksisterte som organisert idrett på den tiden. Men da styrkeløft kom som egen idrett, ble det snart åpenbart at der hadde Harry sitt talent. Grunnet feriestengning av skolens gymnastikksal, dro Harry og undertegnede ofte inn til Oslo for å trene på ”Sam Melbergs Institutt”, som i 1950 ble etablert i kjelleren til Bislet Bad. Der var det mulig å drive både styrketrening og ju-jitsu. En gang på slutten av 50-tallet arrangerte instituttet et uoffisielt stevne i benkpress, noe som må ha vært et av de aller første styrkeløftstevner i Norge. Harry vant sin og jeg ble nr. 2 i min klasse - og som premie fikk vi hver vår lille sølvpokal. En veldig flink instruktør der på Bislett, som fikk høre om Harrys ømfintlige rygg, foreslo at han skulle benytte det som i dag kalles sumostil i markløft. Slik ble Harry Norges første sumoløfter.

Den første av sine NM-medaljer i styrkeløft tok Harry i 1974, og året etter tok han bronse i Nordisk styrkeløft, åpen klasse, i en alder av 58 år. Den siste medaljen han tok var gull i Veteran-NM Styrkeløft i en alder av 71 år.

Harry var autodidakt og meget belest. Han tok alle livets opp- og nedturer på en utpreget filosofisk måte. Både han og undertegnede hadde skaffet oss eget vekttreningsutstyr, og på midten av 60-tallet slo vi disse tingene sammen under blokka der Harry bodde på Kjeller. I alle de årene vi trente sammen oppsto ikke en eneste antydning til krangel eller sprekk i vennskapet.

Det er nesten som et eventyr fra virkeligheten å tenke på at Harry Andersen, stikk i strid med legens råd, etter noen år med knallhard vekttrening, både var i stand til å kurere sin nedslitte rygg, sette norske rekorder i styrkeløft og løfte tre ganger sin egen kroppsvekt i markløft.

Harry våget å gå sin egen vei, og lyktes.

Vi lyser fred over hans minne.

Hans Martin Arnesen